Målet for 2017-sesongen var å komme opp på et nivå godt nok til å kunne kvalifisere meg til en skogsdistanse i VM. Men allerede før jul 2016 begynte jeg å tvile på om dette ville være mulig, siden jeg allerede i november innså at jeg hadde en hamstringskade det ville ta tid å bli bra av. Heldigvis kunne jeg hele vinteren løpe en del rolig i terrenget, men fra desember til april foregikk de aller fleste hardøktene på spinningsykkel. Da det fortsatt gikk tregt med skaden i mars, hadde jeg egentlig begynt å innstille meg på at vårsesongen ville ryke. Det var først 3 uker før VM-uttaksløpene at jeg virkelig fikk tro på at jeg kunne løpe disse, og 2 uker før jeg fikk tro på at jeg kanskje også hadde noe der å gjøre nivåmessig.
Men tross positiv utvikling i ukene før VM-uttaksløpene, var 2.plassen på mellomdistansen (og beste norske) overraskende. Også langdistansen var positiv mtp den fysiske formen, men her ble det altfor ujevn teknisk gjennomføring (for å si det pent). Med det gode resultatet på mellomdistansen kunne jeg dermed starte forberedelsene til VM. I det lå det blant annet å få lagt inn en solid treningsperiode de neste ukene, noe som nok gikk litt ut over form og overskudd til mellomdistansen på WC-runden i Finland. Men det ble likevel en helt grei 13.plass, og jeg fikk litt mer konkurranseerfaring på internasjonalt nivå.
Videre fram til VM i Estland gikk ting mer eller mindre etter planen. Jeg skulle løpe mellomdistanse og stafett, og følte meg greit forberdt mtp utgangspunktet i april/mai. Målet var først og fremst å få til gode løp, og jeg håpet dette kanskje ville rekke til en topp 6-plassering individuelt. På mellomdistansen fikk jeg til et ganske bra løp, men at det skulle rekke til 2.plass og en ny VM-medalje, var egentlig litt uvirkelig. Det er vanskelig å beskrive fullt ut hva man føler i en slik situasjon, men det var helt klart en drøm som gikk i oppfyllelse, en drøm jeg knapt har tillatt meg selv å drømme, fordi det har føltes altfor urealistisk. På stafetten dagen etter klarte jeg dessverre ikke å følge opp på min 2.etappe. En parallellfeil etterfulgt av 2-3 dårlige strekk gjorde at jeg ikke klarte å forvalte utgangspunktet jeg fikk av Ingjerd på en god måte, og jeg ga dermed Anne Margrethe et svært vanskelig utgangspunkt på den siste etappen. Vi endte til slutt på en 6.plass.
Etter VM fikk jeg lagt inn en god treningsperiode med NM-uka i Østfold som hovedmål. I forkant av NM var det imidlertid også en WC-runde og VM-samling i Latvia. På mellomdistansen i Latvia var formen grei, men gjennomføringa ellers dårlig. Jeg var veldig usikker på vei- og trasévalgene underveis, og ombestemte meg X antall ganger. På stafetten dagen etter klarte jeg imidlertid å være mer bestemt, og selv om totalen for laget ikke ble så bra, var det deilig å få til et godt stafettløp etter fiaskoen i VM. Samlinga i etterkant at løpene ga mange nyttige erfaringer mtp neste års VM.
Så var det klart for NM-uka. Et av hovedmålene der var å få til en god langdistanse, noe jeg i stor grad lyktes med, og løpet holdt også til 1.plass og NM-gull. Kanskje var det fordi jeg har liten erfaring med å løpe langdistanser de siste årene, men på mellomdistansekvalifiseringa dagen etter ble jeg iallfall helt satt ut av hvor dårlig beina kjentes. Og da jeg i tillegg gjorde noen småfeil i starten, fikk jeg tidlig for meg at jeg kom til å ryke ut. Det gjorde jeg heldigvis ikke, men usikkerheten gjorde at jeg på finalen dagen etter først og fremst satsa på å gjøre et trygt og sikkert løp. Trygt og sikkert (med noen mindre feil) holdt imidlertid denne gangen til et nytt NM-gull.
Etter NM var planen egentlig bare å ta med seg norgescupavslutningen i Orkanger og så avslutte sesongen. Men da jeg fikk tilbud om det, valgte jeg i tillegg å løpe verdenscupavslutningen i Sveits. Dessverre var jeg ikke godt nok forberedt på den bratte skrålia som ventet der, verken fysisk eller teknisk, så løpene ble litt stang ut. Samtidig var det mye positivt å ta meg seg også, spesielt fra langdistansen (5.plass). Mellomdistansen endte meg en 9.plass.
Totalt sett må jeg si meg godt fornøyd med sesongen som gikk. Jeg lyktes bra på det som var hovedmålene (VM og NM-uka), og det er det viktigste. Samtidig svir det fortsatt at jeg ikke lyktes i VM-stafetten, og jeg føler også at det ble litt stang ut i en del av de løpene jeg var mindre godt spesifikt forberedt til. Forhåpentligvis kan jeg forbedre meg litt på dette i løpet av vinteren, men også framover blir hovedmålet å prestere i de løpene jeg prioriterer høyest.