Helga for ei drøy uke siden var travel, men innholdsrik. I tillegg til KOK-fest og Kick off for elitegruppa i KOK, var jeg på Idrettsgalla sør. Sistnevnte er Agderfylkenes versjon av den nasjonale idrettsgallaen, med underholdning, middag og prisutdelinger. Jeg var nominert til prisen «Årets kvinnelige utøver» – og vant faktisk også prisen. Siden treneren min, Jarle Ausland, ble «Årets trener», ble det i år god uttelling for orientering.

Gallaen var lørdag kveld, og søndag løp vi Graneløpet som en del av kick off-helga. Planen min var egentlig å løpe langløypa (10km), men etter å ha kjent en del mer enn vanlig i min vonde venstre hamstring den siste uka, valgte jeg å gå ned til kortløypa (5km). Da jeg heller ikke følte meg 100% i slag, ble også intensiteten redusert til mer moderat enn hard. Terreng og løype var det derimot ingen grunn til å klage på, men jeg fikk meg en leksjon i at det sjelden lønner seg å ombestemme seg underveis  mtp veivalg.

Den halvdårlige formen viste seg å slå ut i en forkjølelse utover kvelden, men etter en rolig mandag var jeg heldigvis greit inne i treningsplanen igjen fra tirsdag.

For øyeblikket er jeg nå i Oslo, på 2018-sesongens første landslagssamling. Selv om jeg har vært med på VM, verdenscup og en del VM-samlinger i løpet av det siste drøye året, er det første gang siden 2011 at jeg er helt inne på et landslag (og første gang siden 2010 at jeg faktisk deltar fullt på aktivitetene). Jeg fikk riktignok tilbud om plass i fjor også, men valgte da å takke nei. Hvorfor jeg valgte å takke ja i år, skal jeg prøve å få skrevet litt mer om i løpet av uka. Vi blir her i Oslo til tirsdag, før vi forflytter oss til Våler og VM 2019-trening.