Tida flyr, og en håndfull nye treningsuker, gjennomført mer eller mindre etter planen, er satt i banken. I jula fikk jeg prøvd skiene en del, men nå er jeg tilbake i Kristiansand og (foreløpig) barmark. Av annet nytt var jeg på Hamar og idrettsgallaen sist lørdag, der jeg var nominert i katergorien Årets kvinnelige idrettsutøver, men, som forventa, kom tomhendt hjem.

Trening etter planen har det altså blitt, men det er resultatene som teller, og i dag var det tid for å få en pekepinn på tilstanden i form av en terskel- og VO2-makstest ved OLT sør. Jeg er egentlig mer tilhenger av tester som er mer spesifikke i forhold til arbeidskravene i o-løypa, eller i form av standardøkter man gjennomfører jevnlig, men det er ikke til å komme bort fra at labmiljøet er mer stabilt enn miljøet i de fleste skoger (og utemiljøer ellers). Et annet aspekt ved dagens test, var at jeg ville få muligheten til å sammenlikne med tester fra «eldre tid» (også kalt «gamle dager», dvs t.o.m. 2010 e.Kr). Dette er noe jeg i liten grad har gjort de siste årene. En av årsakene til dette er rett og slett av praktisk art: Jeg har flyttet til Kristiansand, og har dermed nye intervall- og testløyper her, hvor jeg ikke har gamle tider jeg kan sammenlikne med. I tillegg har det vært en bevisst strategi å fokusere på framgang fra nullnivået i 2014, i stedet for å grave meg ned i hvor langt bak tidligere toppnivå jeg har vært. Men nå var det altså på tide å se sannheten i øynene igjen.

Men for å kunne sammenlikne med tidligere, måtte jeg kjøre sammen testregime som før, og dermed overprøve landslagssjefens instruks til testleder om å teste på o-løperhelningen 10,5%. Så får vi jo se om jeg får tilgivelse for dette, eller om jeg pr. nå faktisk står uten landslagsplass. Jeg føler selv at jeg har et godt argument i at jeg har testet på 5,3% i hele karrieren hittil, noe som betyr at jeg har resultater for denne helningen fra 15 år tilbake, samt mer interessant: Fra de årene jeg var i best form. Det kunne vært et motargument å kunne sammenlikne resultater med andre o-løpere, men så lenge underlag og setting ikke er mer spesifikt enn det er, synes jeg det er mer interessant å sammenlikne med tidligere utgaver av meg selv. Riktignok møter man mange ulike typer terreng og underlag som o-løper, men tredemøller med 10,5% stigning har jeg enda til gode å møte.

Men over til resultatene: Terskelfart 0,7 km/t (eller 13 sek/km) langsommere enn toppnoteringa er brutalt når man ser det svart på hvitt. Forrige måling som var svakere, var i januar 2005, med et mulig unntak for prøve-å-finne-ut-hva-som-egentlig-er-galt-med-meg-testen fra februar 2012 (som jeg mangler dokumentasjon fra). På den annen side var det vel omtrent som forventa, både utfra det jeg innimellom har gjort av sammenlikning med tidligere tider, og hva jeg har gjort treningsmessig nå i forhold til tidligere. Dermed kan man jo også snu det til å si at trening fortsatt ser ut til å fungere nå som før, og glede meg over at jeg iallfall er solide 1,4 km/t / 30 sek/km raskere enn på den første testen for 15 år siden.

VO2-makstesten var lite å skryte av, men ikke helt gal i forhold til farta på terskeltesten. Samtidig var imidlertid både laktat og puls lav sammenliknet med verdiene på terskeltesten, så jeg tror jeg skal vente til neste test med å konkludere for mye her.

Tester kan altså være skremmende ærlige, men det er jo samtidig en av deres styrker. Så selv om jeg ikke har planer om å ta medalje verken i tredemølleløping eller oksygenforbruk, er det vel nå bare å trene videre og håpe det kan gi framgang på neste test seinere i vinter.