Eller, egentlig burde vel rekkefølgen i overskriften vært omvendt: Ei god treningsuke og KM mellomdistanse, for selv om det alltid er morsomt å kjempe om edelt metall, var det førstnevnte som var aller viktigst i forrige uke.

Men hva kjennetegner ei god treningsuke? Pr. nå er jeg inne i en periode med fokus på grunntrening, og da er selvsagt et visst volum på treninga av betydning. Men det aller viktigste for meg er å få gjennomført nøkkeløktene på en bra måte, og sist uke var dette framfor alt de o-tekniske øktene, samt ei intervalløkt på grus.

Intervalløkta kjørte jeg i lysløypa i Baneheia, og hvert drag bestod av ca. 7 1/2 min rundt terskelfart. Runden jeg løp er småkupert første del, deretter et parti med stigning, før den flater ut de siste par hundre meterne. Jeg har ikke løpt allverdens mange økter av denne typen etter skaden i vinter/vår, og merker at denne kombinasjonen av underlag og bevegelsesform før øyeblikket ikke helt kan kalles hjemmebane. Men det pleier jo å hjelpe å trene, så forhåpentligvis bedrer både fart og følelse seg etter hvert.

Når det gjelder de o-tekniske øktene, er jeg også i grunntreningsmodus om dagen. Effektiv orientering dreier seg jo, litt enkelt sagt, om å ligge på forskudd så man hele tiden vet hvor man skal, og så komme seg «dit» på raskest mulig vis. For å klare dette tror jeg mye handler om å ha de rette «verktøyene» tilgjengelig, og så bruke riktig verktøy til riktig tid. O-teknisk grunntrening dreier seg for min del mye om å utvikle og finslipe verktøyene – mens siste fase inn mot konkurranser har mer fokus på å time bruken av dem. Fokus denne uka var framfor alt på verktøyet «forenkling», som ikke nødvendigvis dreier seg om å bruke færrest mulig detaljer å orientere på, men vel så mye om å kjapt se struktur og mønster i terrenget, samt å bruke de riktige, og tilstrekkelig mange, detaljer, verken mer eller mindre. Sist uke hadde jeg 4 økter på kart: 2 i rolig tempo, der fokuset på forenkling var tydelig gjennom temaene karthusk/selvtegning av kart og ei rein karthuskøkt. At det ble karthusk på den andre økta, var nok mye fordi karthuskdelen ikke gikk så bra på den første, men jeg tror også dette er en bra måte å trene forenkling og kartblikk på, både fordi det er lettere å huske strekk hvis man klarer å se struktur i terrenget og lage en enkel plan, og fordi man er nødt til å se «aktivt» og konstruktivt på kartet når man i utgangspunktet bare har lov til å se på hvert strekk én gang. I tillegg føler jeg man får trent på å løfte blikket, fordi man rett og slett ikke har noe kart å se ned på, samt å stole på planen man har lagt (fordi man selvsagt ikke har lov til å konsultere kartet bare fordi man blir litt usikker).

I tillegg til de to rolige øktene løp jeg Sørlandskarusellen som ei terskeløkt, og, som nevnt i innledninga, KM mellomdistanse i «fri fart». Med referanse til det jeg skrev litt tidligere, at orientering dreier seg om å vite hvor man skal og så komme seg dit raskest mulig, hadde jeg nok på KM mellom litt i overkant mye fokus på «komme seg dit raskest mulig» uten at grunnlaget «å vite hvor man skal» alltid var helt til stede. Kort sagt tok jeg meg ikke alltid tid til å få en skikkelig grunnretning i kroppen, noe som viste seg å gi straff som fortjent. Løpet var riktignok langt fra noen katastrofe, men det må noen småjusteringer til ved neste anledning for at jeg skal kunne si meg helt fornøyd.