Den siste halve uka har jeg tilbrakt i Sigulda i Latvia, på VM-samling med det norske landslaget. Nå er jeg dessverre tilbake i Norge igjen – «dessverre» fordi samlinga egentlig varer til søndag og det absolutt ikke var planen å dra hjem tidligere.

Samlinga startet mandag med ei rolig introøkt etter ankomst. Allerede tirsdag morgen var det så klart for det første av 3 granskningsløp for VM på denne samlinga. Mellomdistanse stod på planen, men dessverre klarte jeg ikke å avlevere noen særlig overbevisende VM-søknad. Riktignok løp jeg bra teknisk i deler av løypa, men med en stygg parallellfeil på drøye minuttet, 3 steder hvor jeg tapte 20-40 sekunder på feil vei-/trasévalg og generelt lav fart (delvis fordi kroppen fungerte dårlig i varmen, men unnskyldninger teller jo ikke på resultatlista samme hvor «gode» de er), ble totalen ikke spesielt bra (kart her).

Jeg var dermed ikke altfor offensiv før stafettgranskningsløpet dagen etter, men klarte likevel etter hvert å snakke meg selv brukbart opp i forkant av økta. Den ble gjennomført som to runder med «styrt stafettstart», dvs at vi ble sendt ut alene/i grupper med litt mellomrom, og fikk vite når vi skulle ut ca. 2 min i forkant. Her fikk jeg heldigvis til en bedre totalgjennomføring enn dagen før, selv om ett dårlig strekk pr. runde trekker ned. Jeg var også letta over å merke at jeg hang brukbart med fysisk, og at den lave farta dagen før nok i stor grad kunne tilskrives kombinasjonen av at det var hakket varmere enn hjemme og at jeg nok drakk litt for lite før start (kart her).

Med framgang både fysisk og teknisk, så jeg nå fram til noen rolige økter med anledning til å terpe både trasévalg og retningsløping før det siste granskningsløpet på langdistanse. Torsdagen starta imidlertid med bekymring over et vondt øye, som tydeligvis hadde hatt nærkontakt med en kvist dagen før. Heldigvis funka det greit å løpe med linser, og bekymringen over at dårlig syn skulle ødelegge kvaliteten på øktene, avtok raskt. Men denne bekymringa ble dessverre avløst av økende bekymring over en vond hæl. Og da teorien om at det gjaldt et skoproblem ble avkrefta av at det var like vondt å løpe med joggesko på andreøkta som det hadde vært med o-sko tidligere på dagen, var det bare å innse at det høyst sannsynlig ikke ble noen langdistanse på meg dagen etter. Og etter litt mer konsultasjon av fagfolk var det bare å innse at det mest fornuftige ville være å sette kursen hjemover til noen dager med avlasting og alternativ trening. Så nå er det bare å fordrive tida med de to sistnevnte syslene iallfall fram til jeg får skaden nærmere undersøkt på mandag.

Deretter blir forhåpentligvis fokus å bli helt kvitt skaden og komme i brukbar form til neste VM-samling om en drøy måned. Der venter også de 3 siste og avgjørende granskingsløpene før VM-uttaket. Jeg hadde selvsagt håpet å levere en god VM-søknad allerede denne uka, men nå blir det løpene i Latvia om en drøy måned som blir avgjørende for min del. Jeg innser at det kan bli tøft å komme med, siden flere løpere foreløpig har levert langt sterkere VM-søknader enn meg. Men jeg har på ingen måte gitt opp, og skal uansett gjøre et skikkelig forsøk på å overbevise ved neste anledning. Men først har jeg altså et, forhåpentligvis ikke altfor alvorlig, hælproblem som må løses.