Etter VM har jeg brukt en del tid på å evaluere og prøve å finne ut av hvorfor jeg ikke lyktes helt som jeg hadde ønska der. Og egentlig har det vel vært en evaluering av hele sesongen, i og med at det som skjedde i VM strengt tatt bare var en bekreftelse på en trend som har vart siden i vår. Resultatet er at jeg har funnet både noen mulige årsaker og idéer til hvordan jeg skal forbedre meg. Men det får jeg heller skrive mer om seinere. For sesongen er langt fra over, og selv om noen av forbedringsområdene jeg har sett meg ut vil kreve tid å jobbe med, håper jeg jo at noen av justeringene skal gi bedre resultater allerede nå i høst.
Høydepunktene i det som er igjen av o-sesongen, er helt klart verdenscupen i Østfold neste helg og NM-uka på Vegårshei et par uker seinere. Men allerede sist helg stod en NM-distanse for tur. På Modum i 2008 hadde jeg heldigvis ingen anelse om at det skulle gå 10 år før jeg stod på startstreken i NM ultralang neste gang. Men det ble fasiten etter først et par år med akillesproblemer, deretter noen år hvor kroppen absolutt ikke var med på den slags fysiske utskeielser, og så noen sesonger hvor jeg nok kunne tatt sjansen på å løpe, men hvor jeg valgte å holde meg på den sikre sida og vente til treningsgrunnlaget var på plass. Det var det vel strengt tatt i fjor, men da gikk mesterskapet under ei uke før verdenscup og VM-samling i Latvia, så da ble det å vente et år til. Men sist søndag stod jeg altså endelig på startstreken igjen på Høydalsmo. Jeg må si jeg var ganske spent på hvordan jeg ville stå distansen, spesielt etter å ha fått det veldig tungt siste del av langdistansen i VM. Jeg kan vel heller ikke si at jeg hadde tidligere ultraerfaring friskt i minne, og prøvde derfor å fritte ut Hans Gunnar Omdal for flest mulig tips og gode råd kvelden før.
Hvordan løpet gikk kan man lese mer om her. Kort oppsummert ble det et av de bedre løpene i år, selv om noen veivalgsfeil og småbommer inn i postene selvsagt trekker ned. Jeg valgte å løpe veldig kontrollert fysisk den første timen, samt at jeg var veldig påpasselig med å få i meg drikke og næring underveis. Dermed kom jeg i mål med følelsen av at jeg kunne pressa meg noe hardere underveis – men en hardere åpning kunne jo fort gitt en tyngre avslutning, så det er langt fra sikkert at dette hadde resultert i ei bedre sluttid. Og jeg er også selvsagt veldig fornøyd med at løpet holdt til seier og NM-gull. Selv om jeg sannsynligvis må opp ytterligere noen hakk både fysisk, teknisk og taktisk for å lykkes internasjonalt, var dette helt klart et steg i riktig retning i forhold til tidligere langdistanser i år.
Fra årets (hittil) lengste konkurranser var det, etter noen rolige dager, tid for årets hittil kortest og samtidig også min debut i VABIKs terrengkarusell. Ukas løp gikk i Jegersberg og bestod av 4,2 km på sti og noe grus. Man kan løpe både med og uten tidtaking, og startene med tid foregår i selvvalgte puljer med 3 minutters mellomrom. Både fordi det passa best denne dagen, og fordi det stod på nettet at det kunne være mye trengsel i de første puljene, valgte jeg å starte relativt seint. Etter å ha observert løpet i går, tror jeg imidlertid jeg vil gå for en tidlig start neste gang: Både fordi det stort sett er da de beste starter, og fordi det ikke så ut til å være problematisk mye folk på hver start. Men selv om det i stor grad ble et sololøp for min del, der de jeg passerte underveis løp betydelig saktere, gjorde kampen mot klokka at det likevel ble ei god hardøkt med litt ekstra trøkk i forhold til ei vanlig treningsøkt. Med tida 18.15 var jeg 6 sekunder bak Trine Mjåland som vant, så det kunne jo blitt en artig duell om vi hadde starta i samme pulje – men det får bli en annen gang.
De neste dagene er planen å holde treningstrøkket brukbart oppe fram til tirsdag, og så ta en par lette dager for å få overskudd til verdenscupen som innledes med langdistanse neste fredag, før det er tid for prolog og jaktstart lørdag og stafett søndag. De to sistnevnte løpene sendes for øvrig på NRK, jaktstarten fra kl.17.00 lørdag og stafettene kl.10.00 på søndagen.