Jeg tenkte egentlig at jeg skulle skrive et innlegg etter natt-NM forrige helg, et løp jeg ikke kan si meg helt fornøyd med etter blant annet en diger parallellfeil i starten av løpet. Men det var uansett artig med et lite avbrekk fra rehab-fokuset, og en sølvmedalje var heller ikke dårlig fangst å ta med seg hjem.

Men for å ta opp tråden fra innledninga igjen: Da jeg ikke fikk surra meg til å skrive rett i etterkant av løpet forrige helg, tenkte jeg det var like greit å vente noen dager, og heller sette fokus på noe jeg anser som større nytt enn et NM-sølv, iallfall for meg personlig. Jeg har bestemt meg for å bytte klubb foran neste sesong, og valget falt på Fredrikstad SK.

Jeg skal ikke trøtte ut leserne med hele historien om hvordan og hvorfor det ble som det ble. Men hovedårsaken til byttet er for å få forberedt meg best mulig fram mot VM i Østfold neste år. Da ser jeg det som en stor fordel å ha tilknytning til en lokal klubb, slik at jeg dermed kan reise til mer eller mindre ferdig opplegg i stedet for å måtte ordne alle samlinger selv. Jeg blir nemlig boende i Kristiansand, noe som først og fremst skyldes at jeg for øyeblikket har mange velfungerende basiselementer i livet på plass her, og tenker det er dumt å kaste om på alt dette under et år før VM. Isåfall burde jeg flytta tidligere, og det har jeg altså ikke gjort.

Ved siden av fordelene knytta til VM-satsinga, teller det selvsagt også positivt at klubben ser ut til å ha et bra treningsopplegg og gode løpere å trene med. Og jeg må også innrømme at det igjen begynner å friste å løpe på et bedre stafettlag. Samtidig var det ikke et tvers gjennom enkelt og opplagt valg å bytte klubb. Jeg tror jo i utgangspunktet at det er en fordel å løpe for klubben der man bor, og tilbudet i Kristiansand OK ville også gitt meg helt OK muligheter til å satse mot VM. Samtidig merker jeg jo at store deler av de som har utgjort junior-/senior-gruppa de siste årene har flytta fra byen for å studere andre steder, slik at oppmøte og trøkk på både lokale treninger og samlinger ikke er det samme som tidligere i denne løpergruppa. Så foreløpig må jeg si takk for tre artige sesonger i KOK-trøya, og vil absolutt ikke utelukke en retur om jeg blir boende i byen framover.

Men for den kommende sesongen gleder jeg meg til treninger og samlinger med nye lagkamerater. Selv om jeg, som nevnt, tror altfor mye nytt på en gang kan være energitappende, har jeg tidligere erfart at noe nytt derimot kan være energigivende. Så nå krysser jeg fingrene for at jeg har truffet sånn brukbart med denne miksen.