Kalenderen har passert årsskiftet, og det betyr at de første tre månedene av treningsåret 2019 er historie. Når jeg ser meg tilbake, må jeg si meg godt fornøyd med disse treningsmånedene. Spesielt den første måneden var preget av mye alternativ trening pga hamstringrehab, men jeg kom greit opp i planlagt totalmengde, og de siste månedene har jeg også fått løpinga opp på omtrent det nivået jeg vil ligge på i vinter. Jeg var selvsagt spent på hvordan kroppen ville reagere på «back to basic»-strategien, med lengre økter og økt totalmengde, men hittil har det gått over all forventning, og kroppen har respondert bra på treninga. Jeg har også hatt flere Østfoldturer på programmet, både med klubb/privat og landslag, og synes der jeg har fått gjort en god jobb mtp å forberede og forbedre meg i VM-relevant terreng.

Jul, romjul og nyttår har jeg tilbrakt hos foreldrene mine i Drammen. Da jeg kom dit bittelille julaften, var det gode skiforhold alle steder med rimelig slett underlag under sporene, og det var bare å spenne på seg skiene 100 meter fra huset. I tillegg var det gode forhold for løping på snøstier, og takket være at fatbike tydeligvis er populært for tida, var det minst dobbelt så mange stier å velge mellom som det jeg har vært vant til fra tidligere. I romjula kom det imidlertid et mildvær som gjorde skiforholdene noe mer begrensa, og man ble da avhengig av å gå et sted det var nok snø til at løypene kunne kjøres på nytt hver dag. Og selv om man kunne få seg en tretimers uten altfor mye gjenbruk av løyper både på Vestskauen i Sande og fra Kanada i Lier, endte jeg stort sett opp på skistadion på Konnerud for å slippe altfor lang reisevei. Med en ca. 12 minutters runde ble det noen runder, for å si det sånn, og «standardøkta» ble etter hvert 10 runder + vann- og rosinstopp + 5 runder til.

I tillegg til langturer ute, kjørte jeg også noen intervalløkter på tredemølle, samt at jeg også tok en treningsdag i Østfold for å ikke glemme helt hvordan man bruker kart og kompass. Nyttårsaften hadde jeg i tillegg planlagt å løpe Nyttårsløpet i Moss, men fordi det ene kneet brått hadde blitt litt vondere kvelden før, og jeg ikke ble helt klok på det etter en testjogg på morgenen, ble det i stedet bakkeintervaller i klassikeren Nybyen-Haukåstoppen via Gamlebakkene.

Første etappe av treningsåret 2019 har altså gått mer eller mindre etter planen, men for å sitere Ole Einar Bjørndalen, er det fortsatt «mye som kan gå gæernt i år». Også i fjor gikk ting etter planen til midten av januar, men etter det var ikke toget sånn nogenlunde tilbake på skinnene før i midten av april. Men fordelen med å ha holdt på ei stund, er at man alltids kan finne eksempler på år hvor denne perioden også har gått etter planen. Og et par mulige årsaksforhold skal jeg iallfall endre fra i fjor, deriblant å være mer kynisk med reisebelastningen og å være mer fleksibel når det er dårlige forhold, i stedet for å sette min ære i å gjennomføre planen åkke som hva værgudene finner på. Så får vi se i april om jeg lykkes bedre med denne etappen i treningsåret i 2019, men jeg satser selvsagt på å komme med noen oppdateringer på ståa før den tid.