Siden forrige innlegg har treninga rulla mer eller mindre etter planen. Tre nye Østfoldsamlinger har det blitt, én med landslaget og to med klubb/privat. Første del av perioden fikk jeg jobba bra med o-teknikken, og jeg syntes en del av det jeg har trent på i vinter, begynte å sitte bra. De siste ukene har jeg imidlertid funnet på mye rart, spesielt på hardøktene. Samtidig har det også gått mer opp og ned fysisk, og når jeg ser tilbake, har nok mer energi brukt til å prøve å holde farta oppe bidratt til litt for lite fokus på kartet i perioder.

Nå er det riktignok ikke noe alvorlig alarmtegn så lenge det går både opp og ned, selv om jeg er temmelig sikker på at en av tabbene jeg gjorde før smellen i 2011, var at jeg altfor lenge klamret meg til de OK øktene som lenge dukka opp innimellom de dårlige. De siste par ukene har imidlertid tendensen på hardøkene vært mer entydig negativ. Siden i desember har jeg kjørt ei fast 10*5 minutter intervalløkt på tredemølle nesten hver uke, og etter en lang periode med gradvis framgang, har de to siste øktene vært henholdsvis litt under pari og så langt under pari at jeg valgte å avbryte etter 3 drag. Dermed er det vel bare å innse at det er på tide å gjøre noen grep, spesielt siden det begynner å nærme seg sesongstart, og en reprise på fjoråret, der jeg pga skader og sykdom kom på etterskudd inn sesongen, og vel egentlig ikke kom helt a jour før etter VM,  har jeg veldig lyst til å unngå.

Så planen nå er å trappe betydelig ned på treninga den kommende uka. Dette betyr ei økt om dagen, ingen hardøkter og heller ingen lange økter. Forhåpentligvis er dette nok til å komme på pluss-sida igjen overskuddsmessig, og med litt fornuftig opptrapping i ytterligere ei ukes tid, håper jeg å være tilbake på sporet. Dette betyr også at det blir noen endringer i konkurranseplanen i april, og at det helt sikkert ikke blir noen sesongdebut i Vårspretten, som planlagt. Forhåpentligvis kan jeg få med meg et løp helga etter, men det viktigste er uansett å være klar og «fit for fight» til Tiomila og Verdenscuptestløp i helgene etter påske.

Så da er det vel bare å smøre seg med tålmodighet (selv om den tuben egentlig gikk tom for mange år siden) for en periode, og fokusere på det man faktisk kan gjøre noe med. Og mindre tid til trening betyr iallfall mer tid til kartstudier, så målet er nå å bli godt kjent med åstedene for de viktigste løpene i vår i løpet av den kommende uka.