Forrige helg var jeg i Danmark med klubben. Samlinga var en erstatning for den avlyste samlinga vår i Moss samme helg. Selv om det på det tidspunktet var gode o-forhold igjen også på Sørlandet, var det nyttig å få noen økter i andre terrengtyper. Og på to dager rakk vi både kupert og flatere kontinentalt terreng i Rold skov, paddeflatt kompassterreng i Søndre Feldborg plantage og klitplantageterreng ved Hirtshals.

Generelt føler jeg at jeg har trent bra i januar, og har fått gjennomført både gode intervalløkter som forhåpentligvis er små steg på veien mot et høyere fysisk nivå, og gode o-tekniske hardøkter som vitner om at stabiliteten og grunnivået er heva et hakk siden i fjor. De siste dagene har det imidlertid dukka opp skjær i sjøen, i form av en irritert seneskjede på innsiden av det ene kneet. Forhåpentligvis er det ikke en altfor langvarig skade, iallfall ikke hvis jeg klarer å være rimelig smart de neste dagene, men det vil nok uansett fort gå 2-3 uker før treninga begynner å normalisere seg igjen. Hvilke konsekvenser dette får for prioriteringene mine i vårsesongen, får jeg se etter hvert, og nå er hovedfokus uansett på å bli kvitt skaden og samtidig ta vare på mest mulig at det treningsgrunnlaget som er bygget opp.

Det er vanskelig å styre helt unna skader, men samtidig er min erfaring at det er i lengre perioder uten vesentlige skadeavbrekk, at man får framgang. Eksakt hva som er årsaken til denne skaden, er jeg usikker på. Kanskje er det tilfeldig, kanskje kan den tilskrives de vekslende forholdene i løpet av den siste måneden (snø, is, slaps, frossen barmark, våt barmark, tredemølle osv), eller kanskje skyldes den at jeg ikke helt har funnet balansen i totalbelastningen denne vinteren.

Om man kun ser på den fysiske delen av treninga, tror jeg balansen har vært god. Jeg har kunnet gjennomføre de fleste hardøktene med greit overskudd, og det ser jeg som et tegn på at restitusjonen er tilstrekkelig i forhold til treninga. Imidlertid har jeg i perioder vært litt sliten mentalt, og følt at jeg aldri har kommet skikkelig igjennom alt jeg gjerne ville ha gjort i løpet av dagen. I og for seg tror jeg egentlig ikke at det dreier seg om at jeg har for mye å gjøre, men heller om at jeg har brukt for mye energi på ting jeg skulle/burde gjort og vært for dårlig til å sette av tid til å koble helt av. Jeg merker også at det har skjedd en endring i forhold til for 10-15 år siden, da jeg i større grad føler jeg tålte lange dager med mange baller i lufta, om nå denne endringen skyldes alder eller perioden med overbelastning og tilhørende gjenoppbygging, som jeg har hatt i mellomtida. Det at det har vært en del reising (Idrettsgalla, samling i Oslo/Fredrikstad, samling i Danmark og seminar på Gardermoen) er også noe som har påvirket totalregnskapet, samtidig som jeg også ser at jeg har brukt veldig mye energi på å prøve å få gjennomført planen min mest mulig eksakt under de skiftende vær- og føreforholdene. Jeg ser også blant annet at mens planen var å gjøre minst like mye tøying/bevegelighetstrening som tidligere, er fasiten for januar den dårligste måneden på 3,5 år, samt at jeg hittil denne sesongen har 6 ganger så mange sykedager som i fjor (nå skulle det kanskje ikke så mye til å øke fra en halv sykedag…).

Det er jo, som nevnt, vanskelig å si om det er noen sammenheng mellom litt for dårlig balanse i totalbelastningen og skaden som har dukket opp de siste dagene. Men jeg tror uansett det er tid for å gjøre noen små grep i fortsettelsen. For det første vil jeg bli flinkere til å planlegge inn restitusjonstid i hverdagen, samt være hardere til å prioritere tøying/bevegelighet og andre skadeforebyggende øvelser også når jeg er ute og reiser. Jeg ser også at jeg må prøve å bruke mindre energi på de tingene jeg har valgt å prioritere bort, og prøve å få mindre dårlig samvittighet f.eks. når jeg velger å trene hjemmefra i stedet for å dra på klubbtrening fordi jeg er usikker på løpsforholdene i Jegersberg. I tillegg skal jeg prøve å være litt mindre ambisiøs i forhold til å gjennomføre planen uansett vær- og føreforhold. For riktignok gir det en god følelse når man har klart å trosse naturkreftene, men kanskje koster det noen ganger mer enn det smaker totalt sett.

Nå høres det sikkert ut som jeg har tenkt å bli et nytt og bedre menneske. Men erfaring tilsier vel at det ikke er slik det funker i praksis, og får jeg gjennomført noen av tiltakene slik at jeg får litt bedre balanse i totalbelastningen i hverdagen, skal jeg være veldig fornøyd.